Det er ikke alltid en seier å få støtte

De fleste tenker at det å få støtte er målet. At hvis man bare får ja, så er jobben gjort. Sånn er det ikke. For mange klubber er det like sant at man kan få penger og likevel sitte igjen med et problem.

Det er ikke alltid en seier å få støtte

Vi har snakket med en klubb som har jobbet mye med søknader de siste årene. De har fått støtte flere ganger. Likevel sitter de igjen med noen ganske tydelige erfaringer. En av dem sier det slik: “Det er kult å få penger. Men bare hvis det går til noe vi faktisk har kapasitet til å gjennomføre.” Det høres enkelt ut, men det er der det ofte går galt.

Et prosjekt kan være godt formulert, det kan treffe kriteriene og det kan få ja. Likevel stopper det opp. Ikke fordi ideen var dårlig, men fordi den var avhengig av én person, eller fordi kapasiteten forsvant underveis. Da står man igjen med noe som skulle vært gjort, men som aldri ble gjennomført – og som likevel må rapporteres på.

Andre ganger er utfordringen en annen. Prosjektet blir gjennomført, men det koster mer enn det gir. Mer tid, mer koordinering og mer arbeid for frivillige og ansatte. Pengene dekker deler av kostnadene, resten må tas et annet sted. Og det er ofte der det blir vanskelig.

De fleste støtteordninger er laget for prosjekter, ikke for drift. Ikke for det klubber faktisk trenger mest: stabile trenere, forutsigbar aktivitet og tid. Derfor tilpasser klubbene seg. De lager prosjekter, pakker inn det de allerede gjør og gir det en start og en slutt. Noen ganger fungerer det bra. Andre ganger treffer det ikke helt. Og noen ganger burde man kanskje latt være å søke.

Det betyr ikke at søknadsarbeid er feil. Men det betyr at det må gjøres riktig. For det viktigste er ikke å få ja. Det er å få ja til noe som faktisk gir verdi – noe dere ønsker å gjennomføre, noe dere har kapasitet til, og noe som ikke skaper mer arbeid enn det løser.

Flere klubber er tydelige på dette. De søker bare på tiltak de faktisk ønsker å gjennomføre, og bare hvis det gir merverdi – ikke bare aktivitet. Det er et godt utgangspunkt.

For i tillegg til å gjennomføre prosjektet, skal det også rapporteres tilbake til giver. Det er en del av avtalen. Og det er ofte her det stopper opp, særlig når prosjektet ikke ble helt som planlagt. Derfor handler godt søknadsarbeid ikke bare om å få ja. Det handler om å velge riktige prosjekter, vurdere kapasitet og treffe på tiltak som faktisk lar seg gjennomføre i praksis.

Det er også det Fonda er laget for. Ikke bare å hjelpe deg å skrive søknader, men å finne de riktige å skrive – og unngå de som ikke passer. For i et system som dette er det lett å tro at mer penger alltid er bedre. Det er det ikke. Riktige penger er bedre. Og de går fortsatt til de som søker.